Kunnskapsrikt roterom

To av Norges første TV-kjendiser deltok verken i glitrende danseprogrammer eller i halvkleine serier med amatørkokker. Otto Øgrim og Helmut Ormestad var fysikere og pionerer innen naturfagdidaktikk.

I en utstilling på Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo inviteres besøkende med inn i Otto Øgrim (1913-2006) og Helmut Ormestads (1913-1993) forsøksrom. De brukte ingen påkostede maskiner eller flere hundre sider lange lærebøker for å illustrere fysikkens utallige «hvordan» og «hvorfor». Temaet i utstillingen er formidling av realfagsformidling og studenter og ansatte kan fordype seg i et spennende stykke norsk vitenskapshistorie. Realfagsbiblioteket og Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) har sammen laget en utstilling som tar et metaperspektiv på sin egen virksomhet og løfter universitetets egne ansatte frem i lyset.

Pølser og fysikk

Vitenskapsformidling har alltid vært en viktig oppgave for Universitetet i Oslo og det er ekstra spennende når universitetet selv gir et historisk tilbakeblikk på hvordan formidling har foregått på hjemmebane. Utstillingen tar for seg programmet «Fysikk på roterommet» og hvordan det banet vei for mange av de folkeopplysningsprogrammene vi i dag kan høre på radio og se på TV. Hovedpersonene er to universitetslærere som over en årrekke vekket folks nysgjerrighet ved å vise frem naturlover og fysiske fenomener i hverdagens gjenstander og gjøremål. Øgrim og Ormestad gikk grundig til verks og testet flerfoldige hypoteser for blant annet å finne ut av hvorfor skinnet på pølser ofte sprekker når de kokes i vann. Alt er fysikk!

Spør, undersøk, forkast og spør igjen

Det er mange år siden «Fysikk på roterommet» gikk på TV, og mange av oss er for unge til å huske det. Det er likevel ingen grunn til å avskrive Otto Øgrim og Helmut Ormestads populærvitenskapelige prosjekt. «Naturvitenskap i praksis og pedagogikk i verdensklasse», uttalte programleder i NRK P2s Abels tårn om fysikerduoen i en direktesending fra utstillingen. Øgrim og Ormestad stilte spørsmål, testet hypoteser, forkastet dem igjen og fant svar som igjen satte de på sporet av nye spørsmål. Dette var essensen i deres formidlingsform.

Tidløs kilde til inspirasjon

Øgrim og Ormestads samarbeidskarriere startet med radioprogrammet «Pølser, fysikk og potetsalat». Duoens grunntanke var av folkeopplysning også burde kunne underholde. I 1960 debuterte de på TV hvor de videreførte fysikkeksperimenter med enkle hjelpemidler – og humor. Programmene var til stor inspirasjon og bidro til god rekrutering av realfagstudenter ved universitetene. Det er mange år siden Øgrim og Ormestad kokte pølser og poteter for å forklare fysikkens tilstedeværelse i alt som omgir oss. Deres tilnærmingsmåte er likevel stadig aktuell. For eksempel er det det populærvitenskapelige underholdningsprogrammet «Siffer», med statistikeren Jo Røislien, direkte inspirert av «Fysikk på roterommet».

Tålmodighet til vitenskapen

De to fysikernes faglige biografi gir et godt bilde på hvordan vitenskapen drives. De iscenesatte situasjoner der de kunne spørre, undre og supplere hverandre i god dialog. De tok oss med på hele reisen slik at vi fikk tid til å forstå. Gjennom forskningen kommer man ikke nødvendigvis frem til alle svarene, men man drives frem til neste spørsmål. Gode forskere er nysgjerrige på hva de neste spørsmålene innebærer og kritiske til egne forklaringer. Disse nyansene ligger i forskningens natur og fysikerne tok det med i betraktningen av sitt eget fagfelt. Øgrim og Ormestad belyste ikke bare naturvitenskapenes faglige innhold, men også hvordan man tenker i naturvitenskapene og hvordan arbeidet utføres. De representerer en gullalder for fysikkfaget både i skole og på universitetet og startet også et helt nytt fagfelt i Norge: Naturfagenes didaktikk. Naturfagdidaktikk sørger for refleksjoner rundt naturvitenskap som fagfelt og er i dag en akademisk disiplin med egen identitet.

I en tid der alt krever raske svar er det godt å få en påminner om at vi trenger tålmodighet også til vitenskapen.

Teksten er tidligere publisert i Argument #1 2014. www.argumentnett.no Foto av Ragnhild Dannevig ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

Kritikk